UiT Norges arktiske universitet har gjennomført en nasjonal pilot i grunnskolelærerutdanning på masternivå, hvor de første studentene fullførte utdanningen og leverte masteroppgave våren 2015. Denne artikkelen fokuserer på hvilken relevans studentene opplever at masteroppgaven har for den fremtidige profesjonsutøvelsen deres. Å undersøke studentenes oppfatning av masterarbeidet er av betydning, ikke bare fordi masterutdanning blir en nasjonal ordning fra 2017, men også for å utvikle kunnskap om betydningen av forsknings- og utviklingskompetanse for grunnskolelærere. Studiens empiriske materiale er en intervjuundersøkelse med 22 av de 61 første masterstudentene. Undersøkelsen inngår i en longitudinell studie som vil belyse nyutdannedes profesjonslæring i starten av karrieren, og konkret hvordan lærere integrerer kunnskapen fra utdanningen med kunnskap og erfaringer de utvikler som ferske lærere. Resultatene fra denne delstudien viser at masterarbeidet har gitt studentene dybdekunnskap og FoU-kompetanse som er av betydning for den videre profesjonsutøvelsen. Studien viser også at det er betydningsfullt at masteroppgaven har forankring i skolens praksis og bidrar til utviklingen som lærer. Av materialet fremgår det også at studentene fremhever selvstendighet og evne til samarbeid, og de er stolte av masterarbeidet sitt. Resultatene er drøftet opp mot begrepene konseptuell og kontekstuell kunnskap (Afdal & Nerland, 2012; Muller, 2009) og i lys av profesjonsteori. Masterarbeidet synes avgjørende for profesjonsidentiteten, men det vil kreves et systematisk utviklingsarbeid for å kunne gi masterarbeidet kvaliteter som kan støtte opp om studentenes utvikling som profesjonelle lærere. For lærerutdanningene tilsier dette at FoU-kompetanse må gis oppmerksomhet fra første dag i utdanningen.Nøkkelord: grunnskolelærerutdanning, masteroppgave, nyutdannet lærer, FoU-kunnskap, profesjonell identitet, profesjonsidentitet, konseptuell/kontekstuell kunnskapAbstractThe National Teacher Education Curriculum in Norway will from 2017 be taught at master’s level, extending from four to five years. In relation to this, The University of Tromsø, the Arctic University of Norway, in 2010 launched a national pilot program in teacher education: a five year long research-based master’s degree, divided into two programs adjusted to the Norwegian educational system: 1st–7th and 5th–10th grade, from which the first students graduated in the spring of 2015. This article aims to examine the importance the master’s thesis holds for teacher education student’s development of knowledge and future professional work. The analyzed data consist of interviews conducted with 22 of the 61 graduating students from the national pilot program. The study is part of a five-year longitudinal research project, illuminating professional development of newly educated teachers with a master’s degree and in what way knowledge from Initial Teacher Education sustains when encountering the profession. It is important to explore the students’ views of the thesis, not only because the five-year master’s programs will be implemented on a national level, but also because knowledge about the significance of R&D for school teachers is needed. Our analysis shows that the results of the work with the thesis are deep knowledge, R&D competence deemed relevant for teaching, autonomy and interpersonal skills: the students reported feeling proud of their own work. The results are discussed in relation to the concepts contextual and conceptual knowledge (Afdal & Nerland, 2012; Muller, 2009) as well as relating to theories of professionalism. To achieve excellence in a R&D-based program, which can support student teachers’ professional development, a systematic and evolving approach is cruical. For the future development of teacher education at master’s level, this means that R&D competence must be emphasized from day one.Keywords: teacher education, master’s thesis, newly educated teacher, R&D knowledge, professional identity, conceptual/contextual knowledge
The Discourse of Partnership and the Reality of Reform: Interrogating the Recent Reform Agenda at Initial Teacher Education and Induction Levels in Ireland